nif

Entreprenørskap i utdanning gir etableringer og arbeidsplasser! - Av Kristin Aas-Berntsen, styremedlem NiF

Det sikreste vi vet om fremtiden er at verken Hedmark, Norge eller verden blir som i dag. Vi vet også med sikkerhet at en stor del av fremtidens arbeidsplasser ennå ikke er skapt.

Det er de som går på skolen i dag som vil ha hovedansvaret for den videre utviklingen av både offentlig og privat sektor i Hedmark i fremtiden.

 

Over hele landet jobber lokalsamfunn for å legge til rette for nyetableringer og utvikling av eksisterende arbeidsplasser. De vet at dette vil være en forutsetning for at de skal være levedyktige i fremtiden. Med den kunnskapen vi har om hva som faktisk virker, koker det ned til et enkelt spørsmål: Har vi har råd til å la være?

Østlandsforskning har på oppdrag fra Ungt Entreprenørskap Norge og hovedorganisasjonen Virke gjennomført en undersøkelse på egenetablering blant personer i alderen 24-25 år. 17 prosent av de som har drevet Ungdomsbedrift (UB) har etablert egen virksomhet, mot 13 prosent i kontrollgruppen. Dette gir en forskjell på 30 prosent i etableringsrate – en signifikant forskjell som representerer svært mange bedrifter og arbeidsplasser. Undersøkelsen viser også at 33 prosent av tidligere UB-elever har lederansvar i dag – mot 25 prosent i kontrollgruppen. 46 prosent av UB-deltakerne ønsker å bli selvstendig næringsdrivende – mot 39 prosent i kontrollgruppen.

Undersøkelsen viser at entreprenører ikke er født sånn, men blitt sånn, og at entreprenørskap er en muskel som kan og må trenes, på linje med annen kunnskap og ferdigheter. Vi trenger flere med sterke entreprenørskapsmuskler i regionen vår. Økt verdiskaping for den enkelte og for regionen avhenger av at enkeltindivider ser muligheter i seg selv og rundt seg – og gjør noe med dem. Da må vi legge til rette for at de som er unge får holdninger og kompetanse som gir de beste forutsetninger for at de – og vi – skal lykkes. I forrige skoleår var det bare hver fjerde elev av et årskull i de videregående skolene i Hedmark som fikk tilbud om Ungdomsbedrift. Dette er alt for lavt! Alle elever fortjener et tilbud om entreprenørskap i sin utdanning, ikke bare de som er så heldige å ha en brennende engasjert lærer eller en visjonær rektor ved skolen.

Det finnes gode eksempler på både kommuner og fylker som tar dette på alvor, og har innarbeidet entreprenørskap i utdanning som en gjennomgående satsing i sine planer og prioriteringer – men flere må komme med! Vi trenger en kultur for entreprenørskap ved den enkelte skole, i hver enkelt kommune. Fylkeskommuner og kommuner er våre skoleeiere. Fylkeskommunen har også rollen som utviklingsaktør med ansvar for tilrettelegging for næringsutvikling regionalt. Fylkesting og kommunestyrer har ansvaret for å sørge for at utdanningssystemet utdanner nok og riktig kompetanse for eksisterende og fremtidig arbeidsliv. Østlandsforsknings rapport om etableringseffekt blant tidligere UB-elever er en første løypemelding om hva som skal til for å lykkes.

Holdninger og kultur vedtas ikke; det skapes over tid gjennom klare prioriteringer, kontinuerlig arbeid og dyktiggjøring av de ansatte. Kommunestyret må sette krav til sine skoler, mål må formuleres for satsingen og resultater må måles. Lærere må gis grunnleggende kunnskap om pedagogisk entreprenørskap og hvordan læringsarenaene kan inkludere samfunns- og arbeidsliv. Kommune og fylke må som arbeidsgiver legge til rette for etter- og videreutdanning av sine lærere, mens staten må holde trykk på arbeidet med å inkludere entreprenørskap som en naturlig del av lærerutdanningen.

Satsingen på entreprenørskap i utdanning er nedfelt i regjeringens ”Handlingsplan for entreprenørskap i utdanning 2009-2014”. Ungt Entreprenørskap har med forankring i denne handlingsplanen utviklet et tyvetalls programmer og aktiviteter for entreprenørskap i hele utdanningsløpet, fra barneskole til høyere utdanning. I de laveste årstrinnene handler det om å utvikle holdninger og kultur, mens kunnskap og kompetanse om bedriftsetablering kommer som en naturlig progresjon i ungdomsskolen og videre oppover i utdanningsløpet. Alle programmene er forankret i Kunnskapsløftet.

En undersøkelse utført av hovedorganisasjonen Virke og Utdanningsforbundet blant lærere, viser at kun 30 prosent av respondentene sier det er formulert mål for arbeidet med entreprenørskap ved deres skole. Kun 14 prosent av respondentene sier de vet nok til å legge til rette for entreprenørskap i undervisningen. Man kan velge å tolke disse svarene depressivt. Vi velger derimot å se det som et enormt potensial for fremtidig verdiskaping, og at vi samlet sett fortsatt er i oppstarten av satsingen på entreprenørskap i utdanning.

Arbeid med ungdomsbedrift gir konkret kunnskap om bedriftsetablering, men erfaringen bidrar også til å utvikle personlige egenskaper og holdninger. Vi har dokumentasjon på at programmene øker elevenes bevissthet på egne talent og muligheter, og gir positiv effekt på trivsel og motivasjon i skolehverdagen. Det er lett å se en sammenheng til at dette kan redusere antallet som faller fra i videregående skole. Når rundt 1/3 av elevene ikke fullfører videregående opplæring, er det alvorlig – mest for den enkelte, men også for oss som en kunnskapsbasert økonomi. Samfunnsregnskapet fra Senter for økonomisk forskning gir klar tale; dersom andelen som gjennomfører videregående opplæring øker fra 70 til 80 prosent, blir den samfunnsmessige gevinsten 5,4 milliarder årlig! På individnivå utgjør dette en offentlig nettogevinst på kr 150 000 for kvinner og 390 000 for menn (forskjellen skyldes at kvinner i større grad jobber deltid).

Jeg utfordrer skoleeierne og ledere  til å gjøre de nødvendige vedtak og tiltak for å få fart på entreprenørskapssatsingen i fylket vårt. Vi har ikke råd til å la være!

Kristin M. Aas-Berntsen
Rådgiver Fjellregionen

--------------------------------------
Ungt Entreprenørskap Hedmark / JA-YE Norway


Hedvig Rognerud Skrevet av  Hedvig Rognerud
torsdag, 05 september 2013