nif

Hvordan løser kommunene i Fjellregionen oppfølging av næringsliv og etablerere? av styreleder Ketil Leteng

I januar i år pekte NiF på manglende kompenserende tiltak overfor næringslivet i regionen, etter bortfallet av 3-4 årsverk på interkommunal næringsservice som en følge av konkursen i Fjellregionen Næringshage høsten 2011. I denne forbindelse sendte NiF også en mail til alle 8 kommunene i Fjellregionen der vi ba om informasjon om hvordan hver enkelt kommune nå utfører sin 1.linje tjeneste overfor næringslivet i sin kommune, og i hvilken grad de mener dagens service til næringslivet er tilfredsstillende.

I januar i år pekte NiF på manglende kompenserende tiltak overfor næringslivet i regionen, etter bortfallet av 3-4 årsverk på interkommunal næringsservice som en følge av konkursen i Fjellregionen Næringshage høsten 2011. I denne forbindelse sendte NiF også en mail til alle 8 kommunene i Fjellregionen der vi ba om informasjon om hvordan hver enkelt kommune nå utfører sin 1.linje tjeneste overfor næringslivet i sin kommune, og i hvilken grad de mener dagens service til næringslivet er tilfredsstillende.

Svar på vår spørreundersøkelse om kommunenes næringsservice, mottatt januar-februar 2012.

Holtålen:             Er medeier i Rørosregionen Næringshage som betjener kommunens 1. linjetjeneste for næring. Kommunen er meget godt fornøyd med ordningen, og med måten arbeidet utføres på.

Røros:                  Har ansatt egen næringssjef samtidig som det er et nært samarbeid med Røros Næringshage, og kommunen er veldig godt fornøyd med hvordan næringslivsarbeidet blir tatt hånd om i Røros kommune.

Os:                         Har i 2012 benyttet eksterne konsulenter for å ivareta 1.linjetjenesten, og synes dette har fungert bra. i disse dager får vi inn tilbud fra 3 leverandører hvor vi ønsker å skrive en 3-års kontrakt med en av dem.

Tynset:                Behovet for denne tjenesten dekkes av kommunens næringskonsulent. Næringskonsulenten står til disposisjon for eventuelle nyetablerere som trenger veiledning, og er i tillegg saksbehandler i saker der det søkes om støtte fra kommunens næringsfond. I tillegg er det, som det alltid har vært, slik at mange av kommunens ansatte utfører næringsarbeide som en naturlig del av sitt arbeide. Dette gjelder bl.a. i forbindelse med regulering av bolig- og næringsarealer. I enkelte tilfeller kjøpetjenester tjenester av andre instanser som har kompetanse innen næring- og etableringssaker. Tynset kommune har inngått et samarbeid med næringshagen på Røros, som tilbyr kurs for etablerere, slik at vi fremdeles kan tilby dette, slik Næringsservice gjorde tidligere. Vi skulle vi ønske at antall henvendelser fra nyetablerere, og eventuelle firmaer som ønsker å flytte sin virksomhet til Tynset, hadde vært større. Med rådmann, ordfører, næringskonsulent, teknisk avdeling og ikke minst landbruksavdelingen involvert har vi både kapasitet og kompetanse til å betjene de henvendelsene vi får. Vi har god kontakt og dialog med fylkeskommunen og Innovasjon Norge i saker der disse er nødvendige samarbeidspartnere. Vi mener næringsarbeidet i Tynset kommune ivaretas på en god og tilfredsstillende måte i dag, men ser stadig etter løsninger som kan gi et enda bedre tilbud overfor brukerne av tjenesten.

Rendalen:           Kommunen har en 1. linjetjeneste ovenfor næringslivet og etablerere knyttet til prosjektsatsninger (Veidemannskulturprosjektet, FLIRE, Fishspot etc), videreformidling til relevante kurs (f.eks etablererkurs) og nettverk og kompetansemiljøer, mulighet for økonomisk bistand fra kommunens kraftfond, håndtering av BU-saker vs Innovasjon Norge, kommuneplanlegging, utvikling av næringsarealer, bredbåndutbygging, øvrig tilskuddsforvaltning bl.a. knytta til jordbruk/skogbruk/vilt-/fiske- og utmarksforvaltning inkludert skiløyper, etc. Det er p.t. ikke ansatt egen næringskonsulent, men de beskrevne oppgavene håndteres av øvrige kommunalt ansatte i stab, virksomhet og prosjekt. Videreutvikling av kommunens næringsarbeid pågår. Utarbeidelse av ny strategisk næringsplan er i sluttfasen. Organisering og volum av ansatte tilknyttet de til enhver tid pågående prosjekter og vårt øvrige nærings- og samfunnsutviklingsarbeid vurderes parallelt. For øvrig kan det orienteres om at kommunen fra og med 2012 har avsatt ytterligere 1 mill årlig til lokal nærings- og samfunnsutvikling. Disponeringen av disse ressursene utredes også i 2013 i sammenheng med ovennevnte. 

Vi har ikke mottatt svar fra Alvdal, Tolga og Folldal, men er kjent med at Alvdal kommune utreder ansettelse av egen næringskonsulent, og at Tolga og Folldal begge har egne ansatte dedikert til næringsarbeid i kommunen.

NiF registrerer at det er stor forskjell på omfanget av, og  hvordan de enkelte kommunene håndterer sin 1.linjetjeneste, men at de aller fleste av de kommunene som har respondert er godt fornøyd med måten dette blir utført på i egen kommune. Vi har ikke gjort noen systematiske undersøkelser blant næringslivet om hvordan de oppfatter 1.linjetjenesten i sin kommune og kan derfor ikke ha noen kvalifisert mening om kvaliteten i de enkelte kommuner. Det må det være opp til de enkelte bedrifter å uttale seg om.

Men generelt ut fra samtaler med næringsdrivende i regionen, etterspørres det større synlighet, engasjement og konkrete handlinger fra kommunenes næringsservice. NiF mener også at en proaktiv og offensiv holdning fra kommunene er helt nødvendig ikke bare for å få vekst, men også for å  opprettholde dagens nivå på regionens næringsliv.

Ketil Leteng, styreleder i NiF

 


Hedvig Rognerud Skrevet av  Hedvig Rognerud
torsdag, 21 mars 2013